Nje ore lumtesie
E premte, 02-02-2007, 03:29pm (GMT)
Hena ndrinte porsi argjent Kur nde kopshtije bashke vinim Dhe me doren mbi krahun tend Te ndihnja mbi bar te rrinim.
Ah, sa embelsire ndjeva Kur doren ma zgjate Atthere fare me s'e msheva Miredashjen zemres sate.
Lulet na çonin nje ere Shume te embel e te pelqyer Edhe zefiret nga here Na kujtonin pa kursyer.
Rrezet qe na pergezonin Kur ishim te perqafuar Dashurine na e shtonin Me nje mall te pa rrefyer.
Sa fjal' t'mbla me thoshe Kur perkedheleshim te dy Dhe me syçkat bukuroshe Me benje te mos ndahem nga ty.
Po dyshimi nuk me linte te te besonj se ti me do Si hena qe rrezet mshifte Dhe i çonte ku desh ajo.
Veç athere kupetova Se je zemer plot meshire Dhe veten time e ngrova Kur me puthe me deshire.
|