|
|
|
Malli Per Petron
E merkure, 20-06-2007, 10:24pm (GMT)
Nga Libri Rrefime shqiptare
Kam nisur ta urrej Shqiperine. Kjo eshte tragjedi. Qe tutje degjoj rrotat e qerres se Merit, dhe parandjeje ne vetvete ato pyetjet e tij te perhereshme. “Ke qene gje andej nga Petro? Ke marre vesh si I’a con Petro? A di gje kur kthehet Petro?” Duhet te te celet syri, duhet te te ngopet zemra kur njerzit pyesin me kaq malle, per njerzit e familjes sate. Herpas’here pyes veten pa mundur ta qetesoi dot mendjen time te erret, qe prokupohet me cikerrima. Nuk kam mundur ende ta shkoqis arsyen pse gjith ky interes per Petron. Plot djem kane ikur nga fshat yne. Ca bejne stazhin e Parties neper male, ca te tjere mbaruan shkollen ushtarake dhe u degdisen te mbrojne kufinjte e Shqiperise, te mos preken nga Shqiptaret qe u merr koka ere neper baltrat e Manzes dhe ia japin vrapit per gjetiu. Iken e u harruan e askush nuk pyet per ta mengjez e mbremje si per Petron. Nuk e di, si mund ta di ne eshte vertet mall per Petron apo thjeshte rrespekt per mua. Jo rrallehere kam konkluduar me ate llogjiken time prej skeptiku te semuar, se interesimi I tepruar per Petron nder fshataret e mi vjen si shkak pishmanlleku. Si duket ata ka nisur t’i mundoje fakti qe dikur e kalonin masen, me humorin qe te dhemb e me fjalet qe te vrasin, kur tallnin Petron? -Rri ti o dhembeshkulur!- I thonin shoket sa here do te kundershtonte qofte referimin e futbollit ne televizor, qe s’ishte e s’kishte pse te ishte puna e tyre, qofte mbjelljen apo kullimin e tokes, per te cilet kinshin ardhur ne kete bote e jetonin ne kete fshat. Te tjeret flisnin sa te canin koken. Jo Perrnaska, jo Ballgjini, jo Leshteni jo Sejdini, por jo Petro se pa thene nje fjale Petro do t’I prishnin aty per aty, me,- “Pash zotin qepe gojen, mbylli ato dhembe qe mi ke hapur si porta e Mustos!” E tani qe Petro iku edhe vjen nje here ne vit, tani pyesin. Me bezdisen dite per dite me te njejat pyetje. Une kam frike se jam I lig. Mbase jam vete I pa sinqerte qe dyshoj ne sinqeritetin e pyetjeve te tyre. Bile nganjehere mendoj edhe me keq akoma. Kam idene se ata as nuk presin e as nuk duan atje ne fund te zemres se tyre, te degjojne nga goja ime ndonje fjale te mire per Petron. Ndaj u them me plot gojen, “Oh Petro, medet ne te gjoret thuaj, po Petro, Petro si mbret e kalon atje ne mes te Tiranes”. Perse erresohen syte e tyre? Cfare kane pritur ata, t’u thoja? . A mos deshen qe tu them “si per dreq I vete jete, eshte penduar shkatrruar, po nuk kthen nga turpi I botes” Perse nuk u urdhka mire qe me ngrysen e me s’flasin apo ua prish humorin idhtesi e fjales sime? Ata presin qe nje dite tu pergjigjem e tu them, pak a shume at shprehejne e pendimit te largimit nga vendelindja “Guri I rende ne vend te vet!” E mllefi brenda meje rritet. E me s’mbetet madje mllef. Kam nisur te urrej gjithshka perreth. Kam nisur ta urrej Shqiperine. Kjo eshte tragjedi. Te mos duash vendin tend! Eshte e dhimbeshme, por eshte fakt. Mendoj se dua ta braktis kete vend, te iki nje cast e me pare nga kjo bote e piste, nga keta njerez qe shtiren sikur jane gati te vdesin per ty, por ne fakt as u shkon nder mend ne je a s’je gjalle. Dua po ja qe se braktiskam dot. Jo nga frika se do te me internojne, kushedi se ku me larg e me keq akoma njerzit e shtepise, qe domezdo do ta bejne, por ngaqe jeta qenka po aq e shtrenjte per ta humbur sa ceshte e pavlere per tu jetuar. Te vrasin si qen atje nder tela, oficeret qe kane lene Manzen, me keq se Petro, e si kerrme te hedhin neper gropa; pa varrosur te lene atje ku korbat nuk te lene mishi nder koska. Epo edhe une nuk jam ndryshe nga burrat e tjere te fshatit tim qe edhe I kane marre zet grate e tyre edhe parp nuk mund ta imagjinojne jeten pa ta. Ja ketu do te rri e ketu do te plakem, ketu do ta mbyll jeten time ne mes “ah” e ne mes “oh-ve”. Grate cirren, cirren ngjiren. Shajne paturpesisht e mallkojne njera tjetren me zerin qe ngrihet ne kup te qiellit. Pika burrave, burrave qe heshtin! Burrat ikin, burrat vijne e shkojne, grate llapin, llapin e nuk reshtin. E cte bejne, cte bejne ata? Ata nuk kane as fuqi t’I ndalin, as durim t’I ndreqin. Pati fat Petro qe iku e nuk ia sheh me bojen ketij fshati. Rrobat e tij nuk lagen me ne shi, kembet e tij nuk ngecin me ne balte. “Ke qene gje andej nga Petro” - Pyet Meri dite per dite. “Nuk kam qene” dua te uluras e te them. “Une nuk kam pare te blej nje pal cizma, ku ti gjej paret te shkoj ne Tirane?” Kembet e mia jane pa corape, mbeshtejll me lecka te me mbrojne nga nrgicat, mbeshtjell me plasmas te me mbrojne nga lageshtira, plasmas te vjedhur nga serat e kooperatives, lecka, me copen e nje thesi qe vodha kur mblidhnim patate. Cizmet care e shpuar. Lodhur e derrmuar kthehem nga parcela ku brigadieri ankohej se vija e kanalit vinte e harkuar. E hajde tani jepi llogari edhe gruas, pse rroga e 15 diteshit nuk eshte tamam. Se nuk e solla drejt ate dreq kanal. “E cfare ke bere drejt ne jeten tende ti, paradegjoje ankesat e saj. Grua nga fshati. Pak kam hallet e mia po te rri e te degjoj edhe denglat e saj. Hajde dhe martohu po deshe. U tallen me Petron fshataret e mi se na paskesh mbetur pa martuar. Te na rrojne grate ne te tjereve, tani te na rroje fshati. Mezi terheqim kembet neper balte kurse Petro kthehet rehat rehat nga turni I dyte, sikur ska qene ne pune porn e kabare; qef a qef eshte atje. Punen si ma do, xhiron si ma do, veshen si ma do. “Si eshte Petro? Si mbret eshte atje ne shtepine e tij ne mes te Tiranes. Merr nje sy gjume tek Vorri I Bomit, pastaj autobusin e Porcelanit dhe ne qender te Tiranes, ku pret Malin, te vij nga Fshati yne se ka marre rrogen Mali elbete. Ik! – I ngrysem vetes,- a mos iksh dot kurre, dridhem, perpelitem si krimbi nen gure! Kur Petro iku ne Tirane u tallen bota e thane, “- Kushedi cka marre ndonje rruspie?” Se mos I thane ata fjale nga dhembshuria? Se mos aq u ben atyre me ke flen naten Petro? Nga inati kane folur, se per meri jane gatuar e prej mllefit u ka shkuar jeta si per dreq. Kur vjen Petro nga Tirana, dhembet vene e rregulluar, hapni o, I’u placin syte, shihni se c’perri ka grua! Petro eshte c’ferkoni syte o sy zgurdulluar, Petro dhembeshkulur qe paskit harruar. “Oh sa dhemb kjo zemar, ah sa kam duruar” Si ma shanit Petron qe vete kam shemtuar. Dhe nder gjithe fshataret qe koken te cajne, se ku eshte Petro, eshte a s’eshte gjalle, vjen nje plak me qerre, me zhurm e potere, ngaqe eshte shurdhuar flet me shpelle te larte. - Ke qene gje nga Petro? Kur vjen Petro valle? Me gjunjet keputur, trupin pa fuqi, vjeni Meri, kerrusur, sikur shkon drejte vdekjes pas qeve qe mezi terheqin, kembet e veta. Qe nga larg degjohet kerrkellima e rrotave pa graso teksa qerreja hyp-kercen gure me gure. Kur kalon aty perbri e ngre zerin, sikur flet diku qe nga maja bregut. “Eh, Oh” ben kur ndal perballe. Me veshtirsi drejton kurrizin e tij te dale, ndersa eshtrat kercasin per nen rroba si dega lisi. Sa here vjen e qaset prane, ja keshtu e ngre zerin. - A di gje kur vjen Petro?” Nuk ka Manza djale si Petro. Kur te shkosh m’I bej te fala. Se u ndame e u harruam persegjalli. Epo njeriu njehere de pyet. Mengjez e mbremje dy here ne dite, me del perpara te dalshin syte, me ate pytjen si thumb hosteni. Qete kane ndalur gjith pertim e as duan te levisin me nga vendi. I shoh ashtu te rraskapitur, si Shqiperia ne te rreshqitur moshes se pjerret te pleqerise. Ne imagjinaten time Shqiperia ka ardhur e ka ikur hespashere ne kohe te ndryshme me fytyre te krejt-ndryshuar. Ne vargun e gjithe Shqiperive mberriti sot edhe Shqiperia ime e plakur, mbase, para kohe. Mbaj mend nga feminia ime, si fshati mblidhej hidhte valle jave me jave atje tek vatra e kultures, e kerciste pija e jehonet kenga, se shkonte fest’ e vinte festa, festa e korrjes se grurit, festa e vjeljes se rrushit, festa e Enverit, festa e flamurit;por Enveri iku erdhi pleqeria, s’ka me buke hambari, ska qumesht tepsia, fshataret nga aratvijne si nate me naten, zgjidhin qent leshuar e mbyllin dritaren, me zemer te dridhur fshehur degjojne radion “Ju flet Vatikani, ju flet Amerika, Shqiperi e plakur, sos tu soste dita! Perballe ja tek eshte Meri, njeriu i ri qe Partia gdhendi pak nga pak e dite me dite qe ne dore mban hostenin, rreh e shpon e shtyn Shqiperine drejt vdekjes. Shqiperia ka ndalur e ka ngrire pas hostenit- nuk ka me per nje cast kerkellima qerreje; qete mbajne ne qaf kularin te mos bjere, te mos prek token se pastaj me smund te ngrihen. Jo se di ne mbajne qerren te mos bjere e mos rrezohet apo varur jane kularit se ne kembe me sqendrohet. -U beme te huaj,- vazhdon Meri, flet per Petron- u ndame se gjalli per ate zot. E di sa me ka marre malli. -Do t’I them kur te vij te mos shkoj pa te takuar. I shtrij doren I them naten, edhe iki fillikat. “O Petro na mori malli, malli na ka perveluar, dil si zdole me nga fshati! Buza bene te qeshe tek te sjelle ndermend veshur katandisur si zotri I rende. Syri bene te qaj se nder mend te mbaj, shtrire e pergjakosur ne mes te oborrit. Iki rruges me te shpejte. Edhe shkoj ne dhomen time. Dhomes ku u rritem bashke Sa gjate rri ashtu ne kembe, heshtur, humbur ne mendime. Petro nuk eshte me. Me duhet te fle. Por gjumi nuk me ze deri vone, se syri djeg e njom jastekun. Sa me shume koha iken aq edhe me dhimbshem me rri ne mendje ai moment qe ma griu shpirtin tash sa vite. Une do t’I sillja druret nga pylli mbremje per mbremje, mua me ngrinin pa gdhire te caja druret me nje sepate qe kurre sqe mprehur e hic nuk priste, me nje sepate qe kishte bishtin me te gjate sa isha vete, une do ta coja lopen, para se te nisesha per ne shkolle te Bregu I Fikut, une do te shkoja te blija buket nate per nate tek dyqanet e kooperatives, e prap po mua me rrihnin se nga gardhi yne I prishur hynte kali i komshiut dhe I fshinte me gjeth’ e dege, dhe i shkulte me gjithe rrenje zarzavate e perime. Kurse Petro, Petro rrinte. Petro vetem bente qef. Vishej, krihej, pispillosej edhe vrap te Bregu I pusit. Madje pati nisur te ikte prapa Malit nganjehere, edhe kthehj rrumbulluar nga qyteti. Prandaj kurre se pata dashur, prandaj prinderit kam urryer. Se ata I’a krihnin bishtin. E kam marre tek Bregu Pusit, mendje-lojtur, gjak-rrembyer, une I marre ai I ndrojtur, e kam share e e kam fyer, kam mbyll porten e oborrit, shqelm e grusht I kam kercyer. Petro fjale s’nxjerr nga goja, Petro dore kurrre ska kthyer. Petro cirret lebetitet, Petro gjak nxjerr nga goja, qarr I prere bje permbyset permbi guret e oborrit. S’mbaj me mend pse e kam rrahur, si s’mu tha m’u thafte dora, si vellackos I’a shkul dhembet. Nene e babes vrik leshohet, si e gjet ku e gjet forcen, si ne kembe pa shkop u cua edhe sulet drejtim meje? Ka marre mashen edhe lutem “gjuam nene cama koken!” por eshte plake, I dridhet dora. E merr ana dhe rrezohet siper Petros. E kam ikur, I’a dhashe vrapit, e jam ngjitur lart ne kodra. Qaj permbysur ne ullishte. Petro me nuk ngrif-gurgufet, Petro me nuk di te qesh, “Rri,- i thone tek Gryka Pusit,- o dhembeshkuluri I shkrete”. Kur mengjezit brigadieri, hijerende vjen ndane punet, vajzat rrine e presin djemte, por jo Petron qe gjith struket, buzmberthyer ne nje kend. Vajzat iken moren udhet, nen dajre e nen gazel, fshati mbet si dege pambuku kur pa gjeth’ pa bohce ngel. Edhe iken rrodhet vitet, feminia qe ze rritet, Petron nuk e qasi prane. Prandaj Petro me nuk shihet as ne are as ne shtepi, as nuk del te Gryka Pusit, nis-e-vajti ne Tirane pas Maliqit qe nder klube vjen e skthen me ne shtepi. Shkoj nje dite e shkoj nje jave, Petro skthen e nena qane “Si na doli deret cuni?” Ka mberritur telegram nga Tirana. Petro qe nuk gjeti nuse ne katund, Petron qe se qasnin vajzat fare, na ka ikur kollovar, edhe dhembet nder dentiste paska vene e rregulluar. E tani kur kaloj rruges, takoj Merin cdo mengjez, cdo mengjez qe me pyet; - Ke qene gje nga Petro. Si e kam Petron. Na mori malli na mori. Dera ka trokitur, Petro ka mberritur, kafen kemi pire te dy jemi nisur per te Gryka Pusit. Le te vijne tani e te tallen me Petron, femrat qe nder kembe terheqin femijet e tyre hundepalare. Drejt nesh po vjen Meri. Qerrja bosh ai mbi qerre. O zot se cmrekulli. Ja tek afron qerrja. Kam frike se eshte plak e do t’I bjere hosteni si nengjyshes sime kur I iku shkopi dhe ra mbi Petron e gjakosur. E di qe nga pleqeria do te qaj. Por do ta le te qaj se nuk qane per Petron qane moshen e vet. Qane se mbase kur Petro te vij serish ne fshat ai ai e jo Petro hnuk do te jete me, se ska fuqi e do te dal ne pension, e fshataret vdesin nja jave pa pensionit. U plaken pleqte u bene femije e qajne me prekeshem se femijet. Ja tek afron qerreja. Ja erdhi prane fare. Por Meri nuk ben ze nuk flet me. I eshte mekur goja, I eshte errur syri, se ka nje jete qe pyet per Petron. Ja tek erdhi qerreja, ja tek eshte perball. - Mirmengjes Meri! Meri hic nje fjale! Djall o pleqeri, Mer s’sheh me sy! - Meri,- them,- eshte Petro! E pash, e pashe,- tha Meri dhe bram mbi ka hostenin. Qerreja vazhdoi rrugen. “A me rrofsh o Meri!” Si kermilli strukem edhe zbres nga qielli me kembet ne toke. Qeshjet dhe levdatat, malli shqetesimi sa per sy e faqe jane ne kete bote. Kur ktheva ne mbremje Meri prap bertitiur: “Hej ku eshte Petro, si more ka ikur, pa na pershendetur? Ma ka vrare zemren, ma ka prishur qefin.
|
|
|
|